Corrida, også kjent som tyrefekting, er en tradisjonell kunstform og sport som har dype røtter i spansk historie. Mange ser på corridaen som et kulturelt skue, mens andre kritiserer den som en form for dyremishandling. Corridas historie går mange hundre år tilbake i tid, og den har sine røtter i ritualer knyttet til kveg. I middelalderen begynte corridas å ta en mer organisert form. På 1500-tallet ble tyrefekting populært ved de spanske hoffene. I løpet av de neste århundrene vokste tradisjonen i betydning og spredte seg over hele landet. Corridaen består av tre hoveddeler, kalt «tercios». Den første tercioen er «tercio de varas», der tyrefekterne fører oksen inn på arenaen og svekker dens styrke ved hjelp av lanser. Den andre tercioen, «tercio de banderillas», innebærer å plassere fargede flagg i oksens kropp for å bevise tyrefekterens mot. Den tredje tercioen, «tercio de muerte», er når oksen blir drept av tyrefekteren.
Corridaen finner sted på en spesiell arena som kalles «plaza de toros». Disse arenaene har plass til tusenvis av tilskuere som kommer for å beundre tyrefekternes ferdigheter. Før kampen begynner, er det ofte en seremoni der tyrefekterne hyller moren sin. Det finnes en rekke kjente tyrefektingsarenaer i Spania, for eksempel La Maestranza i Sevilla eller Plaza de Toros de Las Ventas i Madrid. Hver av disse arenaene har sin egen unike atmosfære og sine egne tradisjoner. Corridaen er ikke bare en sportslig begivenhet, men også en sosial begivenhet der folk samles for å oppleve følelser sammen. Tyrefekterne, også kjent som matadorer, er høyt respektert i spansk kultur. De må gjennomgå lang trening for å tilegne seg ferdighetene som trengs for å kjempe mot okser. Mange av dem blir kjendiser, og livene deres ligner ofte kjendisenes.
Over tid har corridaen blitt kontroversiell, særlig blant dyrevenner og dyrerettighetsorganisasjoner. Kritikerne peker på olenes lidelser og det faktum at corridas er en utdatert tradisjon som bør avskaffes. Som svar på disse argumentene har enkelte byer i Spania besluttet å forby tyrefekting. Mange tilhengere av corridaen hevder imidlertid at den er en viktig del av spansk kultur. De mener at corridaen har en plass i landets historie og bør respekteres som en kunstform. I løpet av de siste årene har noen av tradisjonene knyttet til corridaen blitt endret som følge av økende kritikk. Noen tyrefektere velger å kjempe uten å drepe okser, en form for respekt for dyrene.
Corridaen har også hatt innvirkning på kunst og litteratur. Mange forfattere, malere og filmskapere har latt seg inspirere av denne tradisjonen og skapt verk som skildrer både kampens skjønnhet og brutalitet. Uavhengig av kontroversene er corridaen fortsatt et viktig tema i det spanske samfunnet. Mange har sterke meninger om tradisjonen, noe som gjør den til et tema for konstant debatt. I takt med at samfunnet endrer seg, kan corridas fremtid også endre seg. Noen frykter at tradisjonen kan forsvinne, mens andre håper at man kan finne et kompromiss for å bevare kunsten på en mer human måte. Uansett forblir corridaen en integrert del av spansk kultur og identitet, der lidenskap, kunst og tradisjon er flettet sammen.
